Magiske internettpenger
I min forrige artikkel kalt Hvorfor virker alt så kaotisk i dag? nevnte jeg at det kan være relevant å forsøke å forstå Bitcoin (tidligere ofte omtalt på nettet som «magiske internettpenger») sett i kontekst av utviklingene i samfunnet, spesielt når det gjelder trykking av penger, inflasjon, gjeld og generelt sett oppbyggingen av det finansielle systemet. Dette virket kanskje litt malplassert og rart? For all del, det kan absolutt stemme. Jeg mener imidlertid at Bitcoin er relevant for å forstå hvor vi har vært og hvor vi er på vei, spesielt når vi tenker på hva «penger», som er en av grunnstenene i samfunnet, egentlig betyr. I denne artikkelen skal jeg prøve å kortfattet artikulere mine tanker omkring hva «penger» er og hvilke konsekvenser introduksjonen av Bitcoin kan ha for økonomien og kanskje til og med samfunnet som helhet. Puh, jeg har visst noen timers skriving foran meg. Jeg vil også bare først som sist kort påpeke her at i mine øyne burde Bitcoin ses på som noe annet enn «krypto», og at mesteparten av dagens krypto fremstår totalt unødvendig eller direkte scams (noe som har blitt tydelig for folk flest i løpet av 2022 hvor diverse «kryptovalutaer» har mistet all verdi på kort tid). Du kan imidlertid slappe helt av, dette blir ikke en av de «Bitcoin is going to the moon»-artiklene vi alle er lei av å se rundtomkring på internett, men forhåpentligvis en noe mer nyansert gjennomgang av konsekvensene fra denne innovasjonen sett i et historisk og fremtidsrettet lys. Fokuset i artikkelen vil være på Bitcoin-nettverket heller enn Bitcoin-prisen. Det finnes allerede en rekke materiell som forklarer i dyp teknisk detalj hva Bitcoin i det hele tatt er og hvordan teknologien fungerer og jeg ønsker å holde artikkelen relativt kort og kommer dermed ikke til å bruke mye tid på dette her.
Men først, hva er egentlig «penger»?
Har du noen gang tenkt over hva penger egentlig er? Kanskje dette er en type spørsmål barn kan svare bedre på enn oss voksne. Forsøk selv å besvare dette spørsmålet uten å søke opp definisjonen så finner du fort ut at det er et nokså komplisert og vagt konsept. Jeg skal ikke late som at jeg sitter på noe fasit selv. Generelt sett blir penger typisk blir sett på som «noe» som fungerer som en bytteenhet (medium of exchange), en regneenhet (unit of account) og et verdioppbevaringsmiddel (store of value). Dette «noe» har innehatt flere ulike roller gjennom tidene; enten det har vært snakk om ulike byttevarer som ble byttet frem og tilbake i en byttehandelsøkonomi som var vanlig siden tiden lenge før Kristus, til senere å bli representert via fysiske objekter som steiner, skjell, perler og liknende, til å bli ulike metaller (typisk sølv- og gullmynter), for så å bli papirpenger (koblet til metaller som gull), etterfulgt av fiatpenger (penger som ikke er dekket av noe annet enn et lands militære og regjeringens løfter, ref. Nixons avvikling av gullstandarden i 1971 som ble gjennomgått i forrige artikkel) og til slutt elektroniske penger. Dersom man ser på det på denne måten og setter opp de ulike typene av penger på en tidslinje vil man fort oppdage at det er en god stund siden penger undergikk en revolusjonerende endring, i hvert fall frem til 2009. Historien av penger kan nemlig illustreres som vist nedenfor, hvor en voksende andel mener at introduksjonen av Bitcoin representerer det siste leddet i historien av «penger» hvor transaksjonene og verdiene registreres på en åpen blokkjede (i motsetning til sentraliserte, lukkede databaser som benyttes i dag) - (https://kennymuli.medium.com/the-history-of-money-the-future-of-bitcoin-and-the-cryptocurrency-economy-5cc25e808275).
Det finnes en rekke gode artikler og bøker man kan lese dersom man ønsker å finne mer ut om hvordan penger har utviklet seg gjennom tidene, blant annet «Layered Money» av Nik Batia (https://www.amazon.com/Layered-Money-Dollars-Bitcoin-Currencies-ebook/dp/B08PS293NT) og Lyn Aldens artikkel (https://www.lynalden.com/what-is-money/). I mine øyne er den viktigste realiseringen av dette at «penger ikke er penger»; med det mener jeg at det som defineres som penger ikke har vært konstant gjennom historien, men heller noe som har variert stort gjennom tidene og vært avhengig av den geografiske lokasjonen man har befunnet seg i. Penger kan ifølge Vijay Boyapati (https://vijayboyapati.medium.com/the-bullish-case-for-bitcoin-6ecc8bdecc1) graderes basert på en rekke ulike karakteristika; dersom en type penger scorer høyt på disse vil man kunne si at typen representerer en «god» form for penger. Egenskapene til penger presenteres i tabellen under.
Jeg lar det være opp til leseren å gjennomgå de ulike elementene og selv vurdere hvorvidt dere er enige i Vijays graderinger eller ikke, men jeg vil gjerne trekke frem to egenskaper kort her; etablert historie og knapphet. Som tabellen viser, gir Vijay Bitcoin en høy score på de fleste elementene med unntak av «etablert historie». Gull har fungert som penger i en eller annen form ca. 5000 år og får dermed en A+, mens dollar i nåværende form har fungert som verdens reservevaluta siden Bretton Woods i 1945, (og deretter blitt endret i 1971 og «oppdatert» i 1973 med innføringen av petrodollaren) scorer relativt godt og får en C. Bitcoin har kun eksistert i 13 år og får dermed kun karakteren D. En annet egenskap jeg vil trekke frem er «knapphet», hvor både gull og Bitcoin scorer høyt, mens fiatpenger får strykkarakter ettersom mengden valuta som skapes i en økonomi besluttes av en liten gruppe mennesker (ledere av banker/sentralbanker og politikere). Jeg snakket mye i min tidligere artikkel om hvordan trykking av (fiat)penger fører til økt gjeld og inflasjon, som gjennom historien har bidratt til å skape ulike sosiale og politiske utfordringer i en rekke land. Pengetrykking eller utstedelse av flere enheter «penger» begrenses imidlertid naturlig ved gull ettersom det er en gitt mengde gull som finnes i jorden og det er krevende å identifisere hvor dette finnes og utvinne metallet (la oss ikke engang starte diskusjonen av «gullastroide-teorien»…). I Bitcoins tilfelle definerer reglene i protokollen at det kun vil bli utvinnet 21 millioner bitcoin (maksgrense), og inflasjonsraten for utstedelsen/utvinningen av nye enheter er fast definert og dermed fullstendig forutsigbar (i dag er Bitcoins inflasjonsrate 1,8% og vil reduseres over tid i henhold til de definerte reglene i protokollen). På den måten mener flere, spesielt de som er tilhengere av den østeriske skolen» (https://www.investopedia.com/articles/economics/09/austrian-school-of-economics.asp), at gull og Bitcoin unngår å skape i den klassiske fallgruven hvor valutaen styres av mennesker som velger den enkle løsninger på problemer og følgelig devaluerer verdiene av pengene (genererer flere enheter), som til slutt ender i kriser (ref 1929, 2008, mv.). Vi kan se denne devalueringen eksemplifisert med de største valutaene siden 1600-tallet (Nederland, Storbritannia og USA) som har falt tilnærmet 90%-100% i verdi relativ til gull grunnet pengetrykkingen disse ulike sentralbankene har gjennomført, noe som har redusert kjøpekraften til individene i disse landene (https://softwareblade.com/ray-dalio-changing-world-order-charts/). Det har for øvrig eksistert ca. 750 ulike valutaer bare siden 1700-tallet og interessant nok er det kun 20% av disse som fortsatt finnes og alle har mistet mesteparten eller alt av sin verdi i forhold til gull. Disse forholdene illustreres i grafen nedenfor.
Så, nå håper jeg at du sitter igjen med at penger ikke har vært «konstant» gjennom historien, men at penger har utviklet seg over århundrene og manifestert seg på en rekke ulike måter. I realiteten finnes det ikke et fasitsvar på hva penger egentlig er, men vi har sett at ulike typer penger har eksistert og at det er ulike karakteristika som burde oppfylles for å utgjøre «gode» penger.
Men hva er egentlig Bitcoin og hvordan ble dette laget?
Det er nesten rart å tenke på at det kun er 13 år siden Bitcoin, ofte omtalt som «magiske internettpenger» i diverse nettforum, ble introdusert til verden. Bitcoins whitepaper ble publisert under finanskrisen av den/de ukjente Satoshi Nakamoto i 2008 og den første blokken i Bitcoins blokkjede ble minet 3. januar 2009. Siden den gang har protokollen vært operativ og har som et pulserende hjerte publisert nye blokker med transaksjoner i gjennomsnitt hvert tiende minutt helt frem til i dag med 99,99% oppetid. Det er utrolig mye interessant rundt innovasjonen Bitcoin (nettverket) og bitcoin (valutaen/enheten) og hvordan protokollen er designet som jeg er fristet til å dykke nærmere inn i her, men dette får eventuelt bli gjennomgått på et senere tidspunkt. Dersom du ønsker å finne ut mer om Bitcoin så anbefaler jeg å lese Bitcoins whitepaper (https://bitcoin.org/bitcoin.pdf) og se denne presentasjonen fra Andreas Antonopoulos:
Bitcoin kan kort forklares som en digital, desentralisert og åpen protokoll for peer-to-peer overføring av penger/verdier uten bruk av en sentral aktør (bank) for å gjennomføre og verifisere transaksjonen. Noe upresist kan du se for deg en global, desentralisert og åpen variant av Vipps som både lar deg a) oppbevare, og b) overføre verdier over hele verden tilnærmet gratis uavhengig av mottaker og senders geografiske lokasjon. Så lenge partene i transaksjonen har tilgang på en mobil og internett (en sannhet med modifikasjoner, det er også mulig å sende transaksjoner uten internett: https://cryptomode.com/4-ways-to-use-the-bitcoin-network-without-an-internet-connection/) kan alle personer i verden få tilgang til en «bankkonto» (offentlig adresse), oppbevare verdiene på en sikker måte, gjennomføre transaksjoner og bli inkludert i det finansielle systemet. I realiteten er Bitcoin summen av en rekke ulike innovasjoner som blant annet distribuerte databaser, Digicash, B-money, Bit Gold og HashCash. Satoshi Nakamoto fant ikke opp alle grunnstenene i Bitcoin, men han kombinerte disse tidligere elementene og la til nye enkeltelementer (eksempelvis vanskelighetsjusteringen og maksantallet på 21 millioner bitcoin) slik at teknologien utgjorde en helhet som vi i dag kjenner som Bitcoin.
Bitcoins blokkjede, og alle øvrige blokkjeder, balanserer generelt sett tre ulike behov («blokkjede-trilemmaet»); skalerbarhet, desentralitet og sikkerhet. Denne balansegangen er kompleks, og de ulike elementene jobber ofte mot hverandre (studer andre protokoller enn Bitcoin så vil du raskt finne ut at en eller flere av disse egenskapene blir neglisjert). Bitcoins «baselag» scorer høyt på desentralitet og sikkerhet, mens skalerbarheten er begrenset på baselaget ettersom Bitcoin Core (baselaget) kun håndterer ca. 3-7 transaksjoner i sekundet. Lightning-nettverket ble introdusert i 2015 som en løsning på denne svakheten, noe som gjør at Bitcoin nå håndterer millioner av transaksjoner i sekunder uten å gå på bekostning a av Bitcoin-protokollens grunnmur (sikkerhet og desentralitet). Lightning-nettverket kan beskrives som en skaleringsløsning (lag nummer 2) på Bitcoin som lar brukere sende og motta verdier tilnærmet gratis verden over på millisekunder. Illustrasjonen nedenfor viser en grov skisse av Bitcoins og det eksisterende pengesystemets lagvise oppbygging. Lag nr 3 i figuren vil bli nærmere beskrevet i slutten av artikkelen under begrepet «LiFi».
Som vist i forrige kapittel av denne artikkelen, og spesielt i min forrige artikkel hvor jeg forsøkte jeg å forklare dette i detalj, viser historien at sentralbanker tyr til pengetrykking penger når det oppstår økonomiske problemer eller det er behov for å gjennomføre initiativ som ikke kan finansieres av statens inntekter. Dette har ført til en rekke ulike problemer gjennom tidene og er en av hovedårsakene til at Bitcoin ble laget. Satoshi Nakamoto forklarer dette med det følgende sitatet: «The root problem with conventional currency is all the trust that’s required to make it work. The central bank must be trusted not to debase the currency, but the history of fiat currencies is full of breaches of that trust». Det er vanskelig å være uenig med den påstanden etter å ha studert historien.
Hvilke konsekvenser kan introduksjonen av Bitcoin ha for økonomien og samfunnet som helhet?
Dette er et stort og komplisert spørsmål som jeg ikke vil kunne besvare på en utfyllende måte, men jeg vil bruke resten av artikkelen på en kortfattet gjennomgang av følgende (ikke uttømmende liste av) tema:
Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du
Globale og tilnærmet gratis overføringer av verdier
Menneskerettigheter
Verdens reservevaluta
Digitale sentralbankvalutaer og stablecoins
Energiindustrien
LiFi og nye forretningsmodeller
NFT (Non fungible tokens)
Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du
En ting som i hvert fall er helt tydelig er at verdens styresmakter enda frykter Bitcoin. En av hovedårsakene til dette er at utstedelse av valuta og håndteringen av renten gir stor makt og muligheten til å styre økonomien slik sentralbanken ønsker, og dette er ikke noe styresmaktene ønsker å miste kontrollen over. En klok mann sa en gang «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du». For inntil kort tid siden var vi i «ignorere» -og «ler av deg»-fasene, mens vi i dag er midt inne i «så slåss de med deg»-stadiet av Bitcoins adapsjonskurve. Dette er helt naturlig, mennesker frykter endring. Bitcoin representerer en potensiell endring av «penger», noe som i så fall vil kunne bety en endring av grunnleggende maktstrukturer og samfunnet som helhet. «For noe tull, Bitcoin er bare en verdiløs ponzi-scam» sier mange. Vel, flere av verdens ledende nasjoner (ikke minst utviklingsland som representerer en stor andel av Bitcoin-nettverkets aktivitet - https://blog.chainalysis.com/reports/2021-global-crypto-adoption-index/) begynner nå å forstå potensialet Bitcoin og digitale eiendeler har og hvor store konsekvenser denne nye industrien kan ha, noe blant annet følgende regulering viser: https://www.whitehouse.gov/briefing-room/statements-releases/2022/03/09/fact-sheet-president-biden-to-sign-executive-order-on-ensuring-responsible-innovation-in-digital-assets/ , https://www.wsj.com/articles/senators-to-propose-industry-friendly-cryptocurrency-bill-11654592401 og https://www.gov.uk/government/news/government-sets-out-plan-to-make-uk-a-global-cryptoasset-technology-hub. Flere politikere har begynt å innse at det vil være kritisk å bygge opp Bitcoin- og digitale eiendeler-industrien i deres nasjon for å kunne skape nye jobber, ha konkurransedyktige finansmarkeder og tiltrekke seg entreprenører som kan drive innovasjon og verdiskapning videre (https://www.ft.com/content/c0b6b93c-f2ed-41ea-b292-7b77a4119a5e). El Salvador og den sentralafrikanske republikken har allerede innført Bitcoin som lovlig betalingsmiddel (https://www.npr.org/2021/09/07/1034838909/bitcoin-el-salvador-legal-tender-official-currency-cryptocurrency og https://www.bbc.com/news/world-africa-61248809). Årsakene til dette er mange, men felles for begge disse nasjonene er at de ikke ønsker å være kontrollert av pengepolitikken som gjennomføres av en annen nasjon (USA, Frankrike, mv.). Jeg vil tro at flere nasjoner, spesielt koloniserte nasjoner, vil være interessert i å gjøre det samme. Videre estimeres det i dag at ca. 420 000 nordmenn eier «krypto» hvorav en stor andel er Bitcoin (https://assets.ey.com/content/dam/ey-sites/ey-com/en_no/topics/tax/pdfs/ey-norwegian-crypto-adoption-survey-v2.pdf) og at det ca. er 200-300 millioner brukere på global basis (Global Cryptocurrency Ownership Data 2021 - TripleA (triple-a.io) ). Slik jeg ser det har vi allerede tatt det første avgjørende steget hva det gjelder adopsjon av Bitcoin. Hvem vet, om et par år befinner kanskje Bitcoin seg i «så vinner du»-fasen? Alternativt vil Bitcoin gradvis «forvinne» med tiden, men jeg mener at denne innovasjonen allerede har endret verden (penger som kan overføres globalt umiddelbart og tilnærmet gratis, som inkluderer alle i det finansielle systemet, som ikke kan kontrolleres, devalueres, manipuleres eller konfiskeres av styringsmaktene er et revolusjonerende konsept) og satt premisset for elementene som gjennomgås i denne artikkelen.
Globale og tilnærmet gratis overføringer av verdier
En av de største fordelene med Bitcoin er i mine øyne er at man kan bruke nettverket (som en slags global Vipps, for å gjenta metaforen) til løse det enorme problemet som i dag eksisterer knyttet til internasjonale pengeoverføringer. I dag er det tidkrevende, dyrt, og i mange tilfeller vanskelig eller umulig å sende penger mellom store deler av verden. Dette gjelder spesielt til og fra utviklingsland. Pengeoverføringsselskaper som Western Union tar høye summer for å overføre verdier i ulike land og krever oppsett av infrastruktur og inngåelse av lovmessige avtaler i de gjeldende landene. Det tar lang tid å overføre pengene og i flere land må mottakerne av pengene fysisk reise inn til pengeutstedelseslokasjonene og hente ut pengene. I dag har vi i tillegg tjenester som Revolut, PayPal og liknende og jeg synes det er fantastisk at slike tjenester finnes. Disse representerer en massiv forbedring relativ til slik det har fungert tidligere. Problemet er imidlertid at slike selskap må inngå avtaler med banker i landene de skal operere i (og sikkert en hel rekke øvrige avtaler og utfordringer), og dermed er det eksempelvis kun mulig å bruke Revolut i ca. 30 land per dags dato - https://www.revolut.com/en-US/help/profile-and-plan/verifying-identity/what-countries-are-supported. I tillegg vil bedrifter som Revolut måtte gjennomføre KYC (know your customer) og få kunders private informasjon, ta seg betalt på en eller annen måte for å fasilitere pengeoverføringene (som oftest med en prosentandel av overføringssummen), og de har mulighet til å stoppe transaksjoner dersom de blir bedt om å gjøre dette av styresmaktene.
Med Bitcoin og Lightning-nettverket kan man imidlertid sende penger over hele verden tilnærmet gratis på millisekunder uten at en tredjepart (Western Union, Revolut, banker, etc.) er involvert. Ingen kan stoppe transaksjonene og du trenger ikke å gi bort personinformasjonen din for å gjennomføre en enkelt transaksjon. I tillegg er det utrolig mange mennesker som ikke har tilgang på en bankkonto, og for disse representerer Bitcoin en gyllen mulighet til å kunne sende og motta verdier (penger) på en global basis. De siste årene har det kommet tjenester som lar deg sende din lokale eller ønskede valuta→ livekonvertere valutaen til Bitcoin (Lightning) → “sende” Bitcoin (Lightning) til mottaker uavhengig av geografisk lokasjon→ og deretter livekonvertere Bitcoin (Lightning) tilbake til mottakers lokale eller ønskede valuta, alt på millisekunder. På den måten benytter man Bitcoin-nettverket som pengeoverføringsmekanisme uten at verken sender eller mottaker i utgangspunktet trenger å være klar over at det er Bitcoin som får transaksjonen til å skje i bakgrunnen på tvers av landegrensene (de forholder seg kun til sine valutaer som vanlig). Jeg tror dette er fremtiden for internasjonale pengeoverføringer. Det samme konseptet kan naturligvis også gjøres innenfor ett og samme land.
Menneskerettigheter
Det ble nettopp gjennomført en stor konferanse i Oslo kalt «Oslo Freedom Forum» (https://oslofreedomforum.com/oslo-freedom-forum-2022/). Dette er en årlig konferanse som setter søkelyset på menneskerettigheter, og i år var et av temaene hvordan Bitcoin kan være en positiv faktor for forbedringen av menneskers rettigheter på en global basis. Ifølge konferansen lever 4,26 milliarder mennesker (!) under en autoritær styreform i dag. Det er utrolig lett å glemme hvor forferdelige forhold det er i store deler av verden og hvor utrolige privilegerte vi er i Vesten og spesielt her i Norge. Dermed er det mange nordmenn som sliter med å forstå hvilke enorme fordeler Bitcoin bringer med seg ettersom det er vanskelig å sette oss inn i en situasjon hvor myndighetene ikke er interesserte i det beste for deres innbyggere, penger mister all verdi over natten eller konfiskeres, og så videre. Men for disse 4,26 milliarder menneskene representerer Bitcoin en ny form for penger som vil kunne forbedre disse deres situasjon betraktelig, blant annet gjennom; sending og mottak av pseudoanonyme transaksjoner uten behov for godkjenning av en tredjepart, forhindre devaluering av pengeverdiene fra styresmaktene, sikkert oppbevare dine egne midler uten fare for konfiskering, forhindre overvåkning og kontroll av innbyggernes pengebruk (tenk Kina og det sosiale poengsystemet: https://www.businessinsider.com/china-social-credit-system-punishments-and-rewards-explained-2018-4?r=US&IR=T), muligheten til å motta pengestøtte fra hele verden kun ved å poste en offentlig adresse på internett, og muligheten for alle (uavhengig av etnisitet, legning, politisk tilhørighet, mv.) til å delta i det globale finansielle systemet og skape verdi for seg selv og andre. Denne konferansen viste hvor viktig det er å sette søkelyset på den store andelen av mennesker som lever i land der man ikke har personlige rettigheter på samme måte som oss i Vesten og hvordan Bitcoin kan være et nyttig verktøy for å forbedre disse menneskenes situasjon.
Verdens reservevaluta
I min forrige artikkel nevnte jeg Ray Dalios bok “Principles for Dealing with the Changing World Order” (https://www.amazon.com/Changing-World-Order-Nations-Succeed/dp/1982160276). Her snakker Dalio om hvordan de store nasjonene gjennom tidene har bygget seg opp til posisjonen som «verdensleder» og innehaver av verdens reservevaluta (valuta som benyttes til en stor andel av den globale handelen og som sitter på balansen til en rekke sentralbanker verden over), og hvordan den gjeldende ledende nasjonen deretter har mistet sin posisjon til den neste store nasjonen. Jeg skal ikke gå dypt inn på dette her, men historien viser at a) Nederland var den ledende nasjonen i verden på slutten av 1600- og starten av 1700-tallet, før b) Storbritannia tok over mot slutten av 1700-tallet etter Napoleons-krigen, og c) etter dette ble USA den verdensledende nasjonen etter første og andre verdenskrig var over. Under disse nasjonenes storhetstid var det deres valuta som ble benyttet som verdens reservevaluta og dagens system er fortsatt basert på dollaren. Verdens reservevaluta har historisk sett i snitt beholdt sin posisjon som den primært foretrukne handelsvalutaen kun i ca 75-100 år. I dag er det flere faktorer som tyder på at USAs posisjon som verdensleder avtagende (det er flere årsaker til dette; interne konflikter og uro, populisme, høy gjeld og inflasjon, petrodollarens posisjon er svekket og andre nasjoner tar grep for å komme bort fra dollaren, få nasjoner kjøper i dag amerikansk statsgjeld, med videre.), og spørsmålet er hvem som overtar rollen som «verdensleder». I boken skriver Dalio om hvordan han forventer at Kina blir den neste storhetsmakten i verden.
Hver verdensledende nasjons syklus har gjennom historien gjennomgått en vekstfase, toppfase og nedgangsfase bestående av totalt 18 steg som vist i figuren under. Til slutt oppstår det som regel en ny verdensorden og reservevaluta (det siste store skiftet var etter andre verdenskrig i 1945 hvor dollaren de facto ble verdens reservevaluta). Et lite tankeeksperiment til leseren; hvis du skulle kartlagt hvor USA (den eksisterende verdenslederen) befinner seg på nåværende tidspunkt langs denne kurven, hvor ville dette vært?
Hvordan er Bitcoin relevant innenfor dette temaet? Vel, det er et godt spørsmål. Og det er mulig at gull, som i lang tid har representert penger eller vært grunnlaget for øvrige lag med penger på toppen av metallet (sertifikater og papirpenger) er mer relevant enn Bitcoin her gitt metallets historie. Det er imidlertid interessant å gå tilbake til Bretton Woods i 1945 og se hva som ble foreslått som alternativ til gullstandarden (hvor verdien av dollaren var låst til gull - 35 dollar for en unse gull - og alle øvrige valuta ble låst til dollaren); det var Keynes sitt «Bancor»-forslag (https://theweek.com/articles/626620/how-john-maynard-keynes-most-radical-idea-could-save-world) hvor denne reservevalutaen representerte en mer nøytral løsning hvor alle partene deltok i en form for union som skulle brukes til å nette internasjonale handler. Keynes argumenterte for at nasjonale valutaer (dollar, pund, etc.) ikke var egnet som globale reservevalutaer grunnet «Triffins dilemma». Dette dilemmaet beskriver utfordringene en utsteder av verdens reservevaluta (nå USA med dollaren) møter når man må balansere de kortsiktige økonomiske interessene for sin egen nasjon med de langsiktige målene og interessene som eksisterer internasjonalt. Dette problemet ser vi utspiller seg i dag. Bitcoin kan (ironisk nok ettersom følgere av Keynes er generelt sett meget lite entusiastiske over Bitcoin) sees på som en variant av Bancor-forslaget. I mine øyne er Bitcoin et nøytral globalt pengenettverk som kan fungere i tandem med dagens eksisterende pengesystem bestående av valutaer og gull. Bitcoin representerer et likvid market som handler mot alle verdens valuta 24 timer i døgnet hvor verdiene både kan a) oppbevares på en kosteffektiv og sikker måte (se eksempelvis for deg gullhvelvene verdens sentralbanker benytter for å oppbevare gull og kostnadene det innebærer å sende gull fra en nasjon/by/hvelv til et annet), og b) kan sendes på global basis via kommunikasjonskanaler på millisekunder tilnærmet gratis uavhengig av størrelsen på beløpene. Jeg har stor respekt for den rollen gull har spilt og fortsetter å spille den dag i dag, og spesielt muligheten metallet gir for å bevare verdier over tid (i motsetning til papirpenger). Bitcoin tok imidlertid de gode egenskapene til gull og bygget videre på disse i en digital setting. Satoshi forklarer dette på en god måte i følgende forumpost (https://bitcointalk.org/index.php?topic=583.msg11405#msg11405) hvor han beskriver (i mine ord) Bitcoin som en form for syntetisk råvare med knappheten til gull som kan transporteres via kommunikasjonskanaler. Jeg tror ikke nødvendigvis at Bitcoin kommer til å ta dollarens plass som verdens reservevaluta, men jeg tror Bitcoin gradvis kommer til å befeste sin posisjon som et nøytralt og (kanskje foretrukket?) medium for oppbevaring og overføring av verdier ved siden av eksisterende og nye valutaer. Og slik jeg ser det er det ikke lenge før de tradisjonelle valutaene selv endres betraktelig, mer om dette i temaet under.
Digitale sentrabankvalutaer og stablecoins
Bitcoin har fundamentalt endret det globale finansielle systemet på 13 år. Uavhengig av hva som skjer med Bitcoin videre vil denne innovasjonen ha gitt startskuddet for hele nye utgaver av penger og endret måten vi tenker omkring pengepolitikk, lagring og overføring av verdier. Det tydeligste beviset på dette er fokuset verdens sentrale nasjoner og organisasjoner har på innføringen av digitale sentralbankvalutaer, som alle springer ut ifra innovasjonen Bitcoin.
Blokkjeden er et bi-produkt av Bitcoin. I dag finnes det en rekke ulike blokkjeder og som tidligere nevnt er flesteparten av disse dessverre totalt unødvendige eller rene scams. Jeg tror imidlertid det vil være en rekke ulike nyttige løsninger som dukker opp, primært på toppen av Bitcoin, men trolig også på andre protokoller og blokkjeder. Konseptet «digitale sentralbankvalutaer» (eller CBDCs som det kalles internasjonalt – Central Bank Digital Currencies) baseres på deler av tankesettet og teknologien fra Bitcoins blokkjede. CBDCs er et begrep vi kommer til å høre mye om fremover og nesten alle verdens sentralbanker jobber med å konseptualisere hvordan dette skal se ut. Det internasjonale pengefondet (https://www.imf.org/en/News/Articles/2022/02/09/sp020922-the-future-of-money-gearing-up-for-central-bank-digital-currency), Amerikas sentralbank (https://www.federalreserve.gov/cbdc-faqs.htm) og den europeiske sentralbanken (https://www.ecb.europa.eu/home/search/html/central_bank_digital_currencies_cbdc.en.html) er noen eksempler på dette. Norges Bank har også publisert diverse materiell om temaet: https://www.norges-bank.no/tema/finansiell-stabilitet/digitale-sentralbankpenger/. Man kan stille seg spørsmålet; hvorfor gjør de dette? Argumentet som blir presentert er ofte at vi beveger oss mot et samfunn hvor fysiske penger ikke lengre eksisterer, og det er behov for å «digitalisere» penger for å oppnå effektiv og sikker pengeflyt. Dette er korrekt, og jeg er enig i målsettingen. Digitale sentralbankvalutaer representerer imidlertid en digital variant av dagens penger hvor sentralbankene får en direktekobling til innbyggerne uten å måtte involvere banker som et mellomledd for å utstede penger og drive pengepolitikk i samfunnet. Dette er et kraftig verktøy som vil gi styringsmaktene mer kontroll, økte overvåkningsmuligheter og muligheten til å styre insentivene til deg og meg og hva vi bruker pengene på (se for deg individuelle renter, individuell beskatning, håndtere langvarige negative renter, utløpsdato på penger man har stående på konti, mv.). Digitale sentralbankvalutaer ser videre ikke ut til å endre de negative egenskapene knyttet til dagens (fiat)penger, hvor man blant annet har muligheten til å trykke «uendelige» mengder penger (og alt det negative dette medfører), beslutningen rundt pengepolitikken er fortsatt sentralisert, og enkeltland kan fortsatt utøve finansiell makt andre land. Det er imidlertid positivt at pengene (forhåpentligvis) blir lettere å sende og motta i økonomien enn det som har vært tilfellet til nå (og det er nok flere ulike positive effekter knyttet til dette som ikke listes opp her), selv om dette har forbedret seg kraftig de siste årene med introduksjonen av Vipps, Revolut, Cash app, og liknende fintech-tjenester.
Stablecoins er en annen innovasjon som springer ut ifra introduksjonen av Bitcoin. Stablecoins er en type kryptovaluta som har som hensikt å holde en stabil pris relativ til tradisjonelle valutaer som dollar, euro og så videre i en blokkjedesetting. Det finnes en rekke ulike stablecoins, men de mest kjente er «USDC» og «Tether» (for dere som er kjent med dette området - jeg kommer ikke til å bruke tid her på å skrive side opp og ned om farene og kritikken rettet mot Tether). Fordelen med stablecoins er at de muliggjør utnyttelsen av flere av de gode egenskapene blokkjeder representerer (rask transaksjonstid, global overføring, sikkerhet og personvern – merk at spesielt de to sistnevnte kan diskuteres) samtidig som man unngår volatiliteten som man ser i det øvrige kryptomarkedet. Dette har blitt et enormt marked på få år og i dag, selv etter årets store fall i alle kryptovalutaer, utgjør den globale markedsverdien til stablecoins ca. 155 milliarder dollar (!) (https://coinmarketcap.com/view/stablecoin/). Jeg kommer ikke til å gå inn på algoritmiske stablecoins som eksempelvis Terra/Luna og hvilke katastrofale følger implosjonen av denne stablecoinen har hatt for kryptomarkedet, men for de som er interessert i å lese mer om dette kan jeg anbefale følgende artikkel: https://assets.website-files.com/614e11526f6630959fc98679/629a961965b5a15419d5c72b_On%20Impossible%20Things%20Before%20Breakfast.pdf. Kort oppsummert, algoritmiske stablecoins fungerer ikke. Med introduksjonen av «Taro» (https://lightning.engineering/posts/2022-4-5-taro-launch/) vil det imidlertid være mulig å «Bitcoinisere» dollaren og utstede tokens som stablecoins på Bitcoin (i stedet for andre mer usikre og lite desentraliserte protokoller) og la brukere gjennomføre transaksjonene på verdens raskeste og billigste globale betalingsnettverk, Lightning.
Et underkommunisert og ofte misforstått poeng er at USA i realiteten har sterke insentiver til å fronte bruken av stablecoins som USDC ettersom dette representerer en mulighet til å forlenge tiden dollaren innehar rollen som verdens reservevaluta. Dette skyldes at USDC primært består av (er dekket av) dollar og amerikansk statsgjeld, og økt bruk av USDC globalt sørger for å spre amerikansk valuta og statsobligasjoner ut i det globale pengemarkedet på samme måte som petrodollaren har gjort siden 70-tallet (mer informasjon om petrodollaren finnes i min tidligere artikkel på Substack).
Energiindustrien
Energi er et meget dagsaktuelt og hett tema i dag (no pun intended). Vi undergår for tiden de største geopolitiske og energimessige endringene vi har sett på flere tiår med «ESG»-bevegelsen og Russlands innovasjon av Ukraina som i stor grad påvirker det globale energimarkedet. Bitcoins energiforbruk er ofte beskrevet i media med en negativ vinkling og baseres ofte på studier som tar seg store friheter når det gjelder forutsetningene som legges til grunn. Det er et faktum at Bitcoin bruker mye energi, og det er dette som gjør Bitcoin til verdens sikreste nettverk. Media glemmer imidlertid ofte å snakke om hvilke kilder energien kommer fra, og hva energien ellers hadde blitt benyttet til (eller ikke benyttet i det hele tatt) og hvilken funksjon Bitcoin-mining har for kraftnettet.
Jeg mener at Bitcoin kan spille en sentral rolle i å gjøre verdens energiproduksjon mer forutsigbar og profitabel, og samtidig bidra inn i skiftet som foregår på global basis (dog noe utsatt grunnet krigen) fra bruk av fossilt brennstoff til mer fornybare energikilder. 2022 er året hvor verden innså hvor viktig det er å sikre tilstrekkelige mengder av stabile energikilder, og Bitcoin kan insentivere energiselskaper til å holde driften gående og samtidig utvide kapasiteten for deres anlegg. Det finnes en rekke gode studier og artikler som beskriver hvordan dette er mulig og ettersom artikkelen allerede er for lang ønsker jeg ikke gå inn i detalj på dette her.
Jeg vil imidlertid kort gå igjennom årsakene til at Bitcoin kan spille en stor rolle i verdens energimarkeder de neste årene. Artikkelen https://www.gl21.dk/post/er-bitcoin-daarligt-for-miljoet påpeker at Bitcoin bruker:
en liten mengde energi relativ til andre tilsvarende industrier, som illustrert nedenfor:
en stor andel fornybare kilder (opptil 60% av energibruken kommer fra fornybare kilder):
i stor grad overflødig energi som ellers ville gått tapt eller blitt brent opp (gassflaring). Eksempelvis: https://www.nasdaq.com/articles/energy-giant-equinor-to-cut-gas-flaring-with-bitcoin-mining%3A-report-2020-08-28
I tillegg vil Bitcoin bidra til akselereringen av det grønne skiftet ettersom Bitcoin-mining kan gjøre nye og eksisterende prosjekter innenfor grønn energi profitable (her til lands har vi eksempelvis Kryptovault som bruker vann- og vindkraft til å utvinne Bitcoin). Dette gjelder i utgangspunktet all energiproduksjon, noe som forklarer hvorfor flere olje- og gassprodusenter er interessert i å benytte Bitcoin-mining i deres operasjoner (https://www.zerohedge.com/crypto/these-public-oil-companies-are-joining-forces-bitcoin-miners-reshape-industry og https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-03-20/margins-of-up-to-90-give-energy-firms-mining-bitcoin-btc-an-edge).
Videre fungerer Bitcoin som en «buyer of last resort» og sørger for å balansere kraftnettet ettersom energiprodusenter i enkelte tidsintervaller må produsere mer energi enn det som brukes, og mindre energi enn det som brukes på andre tidspunkt. Bitcoin-minere kan dermed benytte overflødig «peak»-energiproduksjon når dette blir produsert, og skru av miningen når forbruker overstiger produksjonen. Ingen andre råvareprodusenter kan skru av og på maskinene sine og respondere fleksibelt på endringer i etterspørsel på denne måten. Dette illustreres nedenfor (kun en illustrativ skisse) hvor den sorte linjen representerer energiproduksjon og det skraverte oransje området illustrerer den overflødige energien som Bitcoin kan anvende i de periodene hvor dette er tilgjengelig:
Lifi – Lightning finance og nye forretningsmodeller
Bitcoin og Lightning-nettverket muliggjør sending og mottak av globale, umiddelbare og tilnærmet gratis transaksjoner uten bruk av mellommenn. Som Nic Carter, Ross Stevens og Allen Farrington påpeker i artikkelen https://assets.website-files.com/614e11526f6630959fc98679/629a961965b5a15419d5c72b_On%20Impossible%20Things%20Before%20Breakfast.pdf er Bitcoin/Lightning en nettverkseffektteknologi; nytten i nettverket øker når antallet brukere stiger (tenk telefonen og antall brukere, Facebook og antallet brukere, mv.). I artikkelen presenterer de begrepet «LiFi» (Lightning Finance) som et alternativ til det mer allmenkjente «Defi» (Desentralisert finans) som ofte benyttes som samlebegrep for flere kryptovalutaer (Uniswap, Ethereum, Solana, mv.) og tjenestene disse muliggjør. Jeg skal ikke grave meg ned i «Defi» og hvorvidt dette faktisk er desentralisert eller ikke, men poenget her er å påpeke at artikkelforfatterne mener at flere av bruksområdene som i dag benytter egne kryptoprotokoller i stedet kan bygges på toppen av Bitcoin. LiFi muliggjør dermed utviklingen av et nytt økosystem som benytter Lightning-baserte finansielle produkter bygget på toppen av Bitcoins solide fundament. Eksempler på nye produkter som kan bygges på Bitcoin er stablecoins (i dag bygges disse primært på, og beveger seg mellom, en rekke andre blokkjeder som har en rekke innebygde svakheter, mens Taro gir muligheten til å bruke Bitcoin som plattform), NFTer (mer om det lengre nede) og tokensierte verdipapirer. Dette vil skape enorme muligheter i de kommende årene. Et annet eksempel er «streaming» av penger. Hvilke nye forretningsmodeller kan skapes dersom det er mulig å sende 1 satoshi (en 100 000 000’te del av en Bitcoin) i sekundet? Når vi kan betale for medieinnhold per sekund/minutt/time heller enn måned? Her er det en rekke nye muligheter som jeg tror kommer til å bli kapitalisert på av smarte entreprenører i tiden fremover.
NFT (Non fungible tokens)
NFT er en forkortelse for «non fungible token» og kan forklares som et unikt digitalt objekt hvor eierskapet til objektet kan verifiseres. «Non fungible» betyr at tokenet er helt unikt og blokkjeden dokumenterer og viser åpent hele eierhistorikken over hvem som eier og har eid det enkelte token. Eksempler på «dagens» NFTs er digital kunst, musikk og gjenstander i spill. NFT lagres og overføres på blokkjeder, og i dag gjøres dette hovedsakelig på andre blokkjeder enn Bitcoins blokkjede.
Det har blitt skrevet mye om NFT i media siden 2021. Jeg mener mye av det som gjøres innenfor dette området er lite konstruktivt (JPEGs, fotballkort, mv.) og at måten NFT presenteres på i det offentlige rom er misforstått. For meg er den store innovasjonen og essensen med NFT det faktum at det muliggjør digitalt verfiserbart eierskap. Jeg tror og håper at en andel NFTer vil bli utstedt ved hjelp av LiFi slik at vi bygger disse løsningene på et solid fundament og unngår scams og «rug pulls» (https://nftnow.com/guides/scams-explained-what-are-rug-pulls-and-are-they-a-crime/) innenfor området, i stedet for å utelukkende benytte en rekke ulike sentraliserte og usikre protokoller som kan dø bort over tid. Det vil nok alltid være en miks av blokkjeder som benyttes for ulike typer NFTer ettersom ulike protokoller har ulike formål og strukturer (og det er helt OK), men jeg håper Lifi benyttes for de typene NFTer der dette er formålstjenlig, eksempelvis i tilfeller hvor sikkerhet er viktig.
Et enkelt eksempel jeg liker å tenke på for å konseptualisere NFTer er sydenferier. Hvorfor er det slik i dag at man benytter en rekke ulike sentraliserte databaser (SAS for flybilletter, Hotels.com for hotellbiletter, Ticketmaster for konsertbilletter, mv.) med egen innlogging for å kunne gjennomføre en sydenreise og gjøre diverse aktiviteter der i dag? Ville det ikke vært bedre å ha all denne informasjonen i din egen private digitale «wallet» (digital lommebok/signeringssoftware) hvor du kunne ha oppbevart dine penger (valutaer) og alle nødvendige elektroniske dokumenter/tokens som reiseforsikringsbevis, passinformasjon, billetter, mv (som de facto representeres som NFTer), og hvor de eksterne parter (flyselskap, hotellselskap, konsertselskap, mv.) fikk tilgang til de nødvendige dataene ved behov? En annen måte å tenke på dette er å se for seg at din digitale wallet blir som en global BankID som verifiserer at «du er du» over hele verden, ikke bare i Norge. Dette vil blant annet forenkle innlogging på internett, reise og handel og jeg tror dette er måten vi kommer til å behandle vår digitale identitet og flesteparten av våre digitale papirer/tokens på i fremtiden.
Avslutning
Bitcoin er en utrolig innovasjon som allerede har hatt, og kan få ytterligere, påvirkning på flere sentrale deler av samfunnet, ikke minst for «penger». Jeg håper at leseren sitter igjen med et noe mer nyansert og mer fremtidsrettet bilde av hva Bitcoin er i dag og hva det kan representere i morgen enn det som ofte blir presentert i media. Hvorvidt Bitcoin «vinner» (hva nå enn det betyr) eller om teknologien i seg selv gradvis forsvinner over tid gjenstår å se. Jeg mener likevel at Satoshi Nakamoto «låste opp» enorme muligheter for verden med introduksjonen av Bitcoin og at de langvarige effektene og ringvirkningene av teknologien kommer til å bli med oss i fremtiden uavhengig av hvilken pengeverdi som settes på Bitcoin.
Helt avslutningsvis vil jeg påpeke at denne artikkelen på ingen måte skal oppfattes som en investeringsanbefaling.
God sommer!