Trust me
Tilliten i samfunnet har over tid gradvis blitt redusert. Selv i Norge; verdens mest tillitsfulle land. Tilliten til media, politikere og styringsmakter, sentralbanker, og universiteter er i dag historisk lav. Heldigvis beveger vi oss fra sentralisering til desentralisering innenfor en rekke områder - dette tror jeg kommer til å legge grunnlaget for et mer åpent og verifiserbart samfunn, som igjen tvinger frem ærlighet og tillit.
Slik jeg ser det er vi for tiden inne i en “Fourth Turning”. En av de sentrale kjennetegnene ved slike perioder er at tilliten til sentrale institusjoner og samfunnet for øvrig brytes ned, for så å bli bygget opp igjen.
Media er godt eksempel på en sentral institusjon som gradvis har mistet en del av folkets tillit i løpet av de siste tiårene. NRK skrev i 2023 en sak med tittelen “kun 54 prosent av unge har tillit til norske medier”. Tilsvarende resultater ser vi i USA, og en rekke andre land.
Wall Street Journal uttalte dette selv under årets Davos-møte:
”If you go back not that long ago… We owned the news. We were the gatekeepers. And we very much owned the facts as well. […] Nowadays, people can go to a lot of different sources, and they are much more questioning about what we say”
- Wall Street Journal’s Editor in Chief Emma Tucker
Politikere har de siste tiårene opplevd det samme som media.
“Politicians and diapers must be changed often, and for the same reason”
- Ukjent
Det har blant annet vært et par tøffe år for norske politikere grunnet utfordringer med reiseregninger, pendlerboliger, aksjekjøp, tyveri, inhabilitet, plagiat, upassende forhold, usannheter, direkte ulogisk politikk, og så videre. Dette tærer kraftig på tilliten til den norske befolkningen. Men igjen, vi er verdens mest tillitsfulle nasjon. Dersom vi begynner å miste tilliten til våre politiske ledere, hvordan står det da til med tilliten i andre nasjoner? Ikke så bra, dessverre:
Tross alle skandalene går det jo «pent og pyntelig» for seg i Norge, relativt sett. Sindre Finnes sin sak er nasty, men han når ikke eksempelvis Nancy Pelosi (Speaker of The House i USA) og ektemannens “mistenkelig timede” aksjekjøp engang til anklene. Og norske politikeres diverse usannheter er milevis unna nivået på eksempelvis Elisabeth Warrens (amerikansk senator) konstante løgner om (blant annet) Bitcoin - heldigvis har vi nå Twitters «Community Notes» til å avdekke disse. Samtidig slipper vi å se norske politikere praktisk talt fryde seg over krig slik Mitch Mconnell (minoritetslederen i det amerikanske senatet) gjorde, ettersom krig betyr reshoring og investeringer i det amerikanske forsvaret -og våpenproduksjon. Ikke veldig tillitsvekkende…
Sentralbanker (og sentralbanksjefer) har lidd samme skjebne som media og politikere. Dette er på mange måter et mer alvorlig tillitsbrudd i mine øyne, ettersom denne instutisjonen i stor grad har bidratt til å «ødelegge» penger, og på den måten skapt/forverret enorme økonomiske og sosiale problemer for samfunnet som helhet. Disse korte klippene fra to ulike 60 minutes-segmenter viser en mistenkelig ærlig Jerome Powell (den amerikanske sentralbanksjefen) delvis innrømme dette. New Zealands sentralbank er et annet eksempel; her sa nylig sentralbanksjefen, på hånlig vis, «the quiet part out loud».
Etter Nixons avvikling av gullstandarden i 1971, har USA og andre nasjoner i praksis kunnet trykke «uendelige» mengder penger/valuta. Konsekvensene av dette har blant annet vært devaluering av valuta og redusert kjøpekraft for innbyggerne, økt inflasjon, mer gjeld, høyere aktivapriser, større velferdgap, mer populisme og polarisert politikk, økt sosial uro og fattigdom, mv. Se under for et illustrativt resultat av dette som i hvert fall dagens unge kan kjenne seg godt igjen i, selv om det er satt noe på spissen...✌🏻:
Disse elementene har jeg skrevet utdypende om i flere av mine tidligere artikler på Substack, så jeg går ikke videre inn på dette her, annet enn å sitere Satoshi Nakamoto (skaperen av Bitcoin):
The root problem with conventional currency is all the trust that's required to make it work. The central bank must be trusted not to debase the currency, but the history of fiat currencies is full of breaches of that trust. Banks must be trusted to hold our money and transfer it electronically, but they lend it out in waves of credit bubbles with barely a fraction in reserve. We have to trust them with our privacy, trust them not to let identity thieves drain our accounts […]
…og vise grafen under:
I tillegg til dette har diverse ledere i sentralbankene, blant annet i USA, brukt kriser som Covid til personlig vinning. Dette tærer kraftig på tilliten til individene og institusisjonene de leder, som de facto kontrollerer pengene i verden.
Universiteter er enda et eksempel på en institusjon som har hatt en nedadgående kurve de siste tiårene. En av årsakene til dette er naturligvis at internett og spesialisering har gitt helt nye alternativer og muligheter. Samtidig stiller både flere og flere enkeltpersoner og bedrifter seg spørsmålet om papirene studentene jobber i årevis for å oppnå (og studentgjelden dette innebærer), egentlig er verdt det? I tillegg er vi i startfasen av en AI-revolusjon, og denne vil få enorm påvirkning på utdanningsinstutisjonene og samfunnet som helhet. Kombinasjonen av AI, internett, og et jobbmarked med helt nye behov krever at universitetene (og bedriftene og jobbsøkerne) endrer atferd.
Universitetenes tillit har også blitt redusert de siste årene, noe blant annet Harvard har opplevd den siste tiden. Universiteter opplever manglende tillit og sinne blant annet grunnet høye priser, ytringsfrihetsutfordringer, DEI/woke-praksiser og manglende jobbresultater for studentene etter årevis med studier og gjeld.
«Eliten» i samfunnet opplever også kraftig redusert tillit. Lite illustrerer dette bedre enn de siste årenes frustrasjon mot World Economic Forums (WEF) årlige samlinger i Davos (noe som tidligere utelukkende var ansett som nyttig, «kult» og stort å delta på), og deres «verdensagendaer» som en rekke ikke-folkevalgte «ledere» liksom skal tre ned over hodet på oss vanlige dødelige; «The Great Reset» og liknende..?
Tweeten fra CNBC-ankeret Andrew Sorkin illustrerer dette på en nydelig måte…:
«I’m headed to Davos. I know, I know. Before you say it is a global cabal seeking profits for the elite, let me say this: Is everyone there self-interested? Yes. Emphatically, yes. But…»
Tilliten til denne eliten (og samfunnet for øvrig) har blitt så lav at årets tema for konferansen var «Rebuilding trust amid uncertainty». Heldigvis har vi fargeklatter og lovende politikere som Javier Milei (Argentinas nye president), som ser ut til å faktisk ta tak i rotårsakene til problemene i landet. Tenk det, en politiker som forsøker å få til reelle positive endringer gjennom økonomiske innstramminger og andre vanskelige tiltak (i hvert fall ser ut til å forsøke - la oss evaluere på ny etter en stund, jobben blir ekstremt vanskelig), på tross av at det medfører (nødvendig) smerte på kort/medium sikt - ikke rart han omtales som «høyreekstrem» eller som «Argentinas Trump» i media… Jeg anbefaler alle å se/høre hans fantastiske tale fra Davos (!) om frihet og kapitalisme. For øvrig er det interessant at talen er dubbet til engelsk ved hjelp av AI-verktøyet HeyGen (dette har jeg brukt mye selv, og jeg er veldig imponert over hvor godt det fungerer allerede nå).
Den geopolitiske tilliten mellom nasjoner er dessvere også svak for tiden. Jeg har skrevet om dette tidligere, men det er åpenbart for alle at vi er inne i en turbulent periode preget av kinetiske og kalde kriger på global basis. Niall Ferguson beskriver situasjonen (som vanlig) på en utmerket måte her.
Verden beveger seg fra en unipolar til en multipolar klyngebasert verden hvor ulike nasjoner kjemper mot andre på ulike måter. Et eksempel på dette er trenden med de-dollarisering, og det faktum at handel av olje gradvis gjennomføres i andre valutaer enn dollaren. Dette er en av mange indikasjoner på at sentrale brikker på det globale geopolitiske sjakkbrettet er i bevegelse. Kanskje et nøytalt, desentralisert og åpent pengenettverk som Bitcoin hvor tillit ikke er nødvendig kan representere en fremtidig foretrukket oppgjørsmåte for internasjonal handel og transaksjoner (som en moderne og forbedret Bancor-løsning - selv om ingen/få av landene i utgangspunktet ønsker å bruke dette?)🤔
Tilliten til hverandre er også svekket i innad i en rekke land. Et godt eksempel på dette er USA, hvor splittelsen er ekstremt tydelig. Alt «din side» gjør er riktig/rett, mens alle «den andre sidens» handlinger er feil/galt. Det er en høy grad av «oss versus de»:
Og nå slåss til og med Joe Biden mot halve nasjonens stater om grensekontroller og immigrasjon. En ny borgerkrig er ikke heeelt utenkelig i et såpass splittet og våpenbærende samfunn, som ikke lengre forholder seg til, og alltid er aggresiv mot og uenig, med den andre parten. Det er også et valgår i 2024 (i en rekke land), og allerede nå er det skitne politiske spillet i gang. Årets amerikanske valg og den påfølgende perioden blir i hvert fall ikke mindre «interessant» (les: kaosfylt) enn forrige valg..
Ok, så tilliten i samfunnet har fått seg en kraftig knekk de siste tiårene. Jeg forventer imidlertid at dette vil bli betraktelig bedre en gang rundt det neste tiåret (+/- et par år) og videre, noe som er i tråd med historiske lengder på tidligere Fourth Turning-faser.
På kort sikt forventer jeg derimot at situasjonen vil forverres, gitt elementene jeg har diskutert i artikkelen. Spesielt ettersom pengetrykkingen må fortsette og til og med øke fremover, noe som vil kunne forverre de økonomiske og sosiale utfordringene. I tillegg kommer vi til å oppleve en enorm bølge av AI-generert innhold og deepfakes som kommer til å tvinge oss til å konstant stille spørsmålet «hva er sant?»/«hva er virkelig» om ALT vi ser og hører. Det sistnevnte er forhåpentligvis (og trolig) mulig å mitigere med kryptografiske verifiseringer.
Med det sistnvente toucher vi innom én av de mange tingene som gjør meg veldig optimistisk om fremtiden; bevegelsen fra sentralisering til desentralisering, innenfor en rekke områder.
Eksempelvis:
Media —> Nostr (delvis også Twitter)
Sentralbanker/penger —> Bitcoin (et desentralisert open source pengenettverk med definerte regler, insentiver og markedsmekanismer) som fundament/grunnmur
Lovgivning —> on-chain regelsett og styring (basert på kode: code is law)?
Universiteter —> individuelle spesialister og muligheter vha internett/AI
Politikeres beslutninger som tidligere ble fattet bak lukkede dører —> større grad av on-chain verifiserbarhet og synlighet?
Et konkret nylig eksempel på økt verifiserbarhet og åpenhet er Bitwises nylige lanserte Bitcoin ETF, hvor selskapet har publisert deres offentlige adresse som viser hvor mye Bitcoin ETFen sitter på til enhver tid. Alle og enhver kan nå verifisere ETFens Bitcoin-beholdning, i stedet for å måtte stole på Bitwises egne rapporter.
Slik jeg ser det representerer denne bevegelsen at vi nå har begynt å ta babysteg mot et mer åpent og verifiserbart samfunn, noe som tvinger frem mer ærlighet og tillit. Dette er kritisk i dagens samfunn, som er preget av det motsatte.
Desentraliserte protokoller og on-chain regelsett, styring og verifiserbarhet > dagens system. Jeg håper og forventer at dette tankesettet, teknologien, og disse mekanismene tas i bruk på flere og flere området i samfunnet.
Jeg tror fremtiden kan bli ekstremt bra, selv om vi er inne i en tøff periode.
Heia et tilitsfullt samfunn!🫡